Familien. Lørdag

(NB! Familien het Storås Utested før. FYI lizm)
Førsteinntrykk
På Familien er det vanligvis gratis før 12. Vi var derimot sene i avtrekkeren, og måtte stå i kø. Det var en tykk kø. Men dette gjorde ingenting fordi vi møtte trivelige legemer i køen! (Og noen utrivelige men det må man regne med.) Det skal nevnes at vi hadde kødram. Men det er vel ikke så veldig forbudt. Vi er jo fra Nord-Trøndelag. Vi tok den jo ikke med inn.

Det er et fint bygg. Men logoen er litt uorginal. Godfather hermetter sa noen i køen. Men den funker jo fint og mafiaaktig lell.
Stempelkvaliteten er bra her. Man får til og med to stempel om man spør. Men hva det står på stempelet, vites ikke. Det viktigste er vel at de som setter stempelet kjenner det igjen, og ikke at det står navnet på utestededet. Det vaskes i alle fall ikke bort med kun én håndvask og dette er fint. Vi betalte 50 kr for å gå inn og dørvakten var høflig og sa er du del av en stor gruppe så jeg skal slippe deg inn lell og jeg sa nei, jeg er ikke det, jeg kan vente. For jeg er så ærlig. Men det var trivelig av ham.

Toalettfasilitet
Doene er greie. Nå skal det sies at det er en svikt i bloggen for vi var ikke på doene nede. Bare på det lure doet oppe, som ikke alle vet om. Det er så lurt at det ikke blir kø der heller. For ingen kjenner til det. Det er litt dumt at det ikke blir en skikkelig doomtale. Så vi må kanskje tilbake på Familien en gang. For å sjekke doene ned trappen og doene i reggae-baren. Selv om vi har vært der før, så regnes det ikke. Men de er greie. Liten kø og grei standard. Ikke bæsj overalt. Ikke brukte nattbind. Da er det greit for oss. Men pluss for hemmelig dobonus.

Klientell
Det er litt fullt på Familien på lørdager. Men det er for at det er trivelig der. Vi så en Arnescheielookalike i køen, og fortsatte å se ham utover kvelden. Har var liksom over alt. Og tok aldri av seg kåpen sin. Straks vi ankom, møtte vi en svært hyggelig legeme som ga fine kompliment, helt uten baktanker. Så trivelig! Går det an, tenker man. Svaret er ja. Han introduserte til og med seg selv.
På Familien er det trivelig. De har ekte peis, trivelig utebakgård med varme og fotballspill (som de har i FRIENDS) og en reggae-bar nede. Som dessverre ikke bare spiller reggae. De spilte ingen reggae de gangene vi var nede denne kvelden, jeg var skuffet. Men hei, man kan ikke få alt heller. Derimot var det nesten-stripping nede. Ikke fra Familiens side, men fra et kvinnelig klientellmedlems side. I kjole og mye sminke. Jaja. Det var også en slags magedanser som slo Bloggerens svenn på armen. Au. Men sånt skjer der fulle folk fins og det var flere trivelige folk enn utrivelige. Rutet skjorte-faktoren er høy. Det er også lipglossfaktoren. Menneskene her er stort sett pene og velstelte og hyggelige. Men Familien er for alle. Vi så krusete frizzyhårlegemer, halvgamle kvins, tykklemmede klientellmenn med dress, et jesuslegeme, velhårete volumiøse kids, mantelkledde Bærumstryner med tørkle, en klientellkvinne med rosa frottéjakke som det sto Angel på (ikke utkledd) og en ekte sigøynerkvinne med rødt tørkleskaut og langt skjørt og kanskje litt bling. Trond Giske har også blitt observert her flere ganger. Den lange Trond Giske. Det er vel et sted han vil bli sett på. Han er jo litt overalt, denne kulturens lærling. Men mest fremtredende på Familien er alle de internasjonale studentene. Her kommer de fra Italia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Spania. Eller Kontinentet om du vil. De har gjerne nittitallsdenim som er trukket langt opp i sprekk og spjeld. De har volumiøst, ufrisert og krøllet hår. De har briller som ligner på de som de foresatte brukte på lærerskolen på 70-tallet. De fryder seg over nesten ingenting. De er glade og oppstemte og synes alle norske jenter er kjempepene. De har lange stripete skjerf og oilskinjakke. De har fornuftige fjellsko eller Ecco-sko. De aller mest trendye av dem slår til med Conversesko men kombinert med alt det tidligere nevnte, hjelper det 0-0,5 %. Denne aktuelle kvelden var de fra Italia. De sjekket oss opp. De snakket sånn som de på Dolmioreklamen, for de som har sett den på engelsk. Dette ble for mye for megsell, fliring ble et faktum. Italienske legemer sa are you laughing aaat me or are you laughing wiiiith me. Men de ble ikke sinte, forhåpentligvis.

Vi så også det som må være Joshua Frenchs tremenning. Nigel French. Nå kan noen tenke at vi er litt for interesserte i Kongosaken, men han lignet så utgjort at dette måtte være Nigel. Nigel var fra Nederland. Han har sikkert flyttet til Trondheim for å komme seg unna Kongosakens kjas og mas, og alle intervjuene som avisene vil ha med ham fordi han er i slekt med Joshua. Vi forstår ham godt, stakkars Nigel.

Musikken er derimot enten veldig bra (eks. Bob Marley) eller veldig dårlig (eks. husker ikke for det ble fortrengt for det var så grimt) Det er liksom ingen mellomting. Og sånt er litt viktig for vårs. Vi ville danse, men plutselig kom verdens styggeste upassende sang på og vi ble snytt med skjegg og hår i postkassen. Nå er det litt synd at vi ikke husker noen eksempel. Det er jo forskjellige DJer som spiller hver dag men vi må jo blogge om når vi var der. Det var liksom en syk mix som ikke passer seg. Men folk tar av likevel og det er vill knuffing og mange jenter på dansegulvet som danser vilt. Men ikke så veldig aggressivt, bare litt.

Ansatte
De ansatte er høflige. Ikke sprudlende men de gjør jobben sin, de ser ikke dømmende og irriterte på deg når du sier noe til dem. De kan strekke seg langt for å gi deg vann om du spør, selv om de egentlig har stengt. Dette er snilt og bra service. De ansatte på Familien er dine venner.

Etterpå
Dro vi på MIR kebab for å se på siklende kebabungdom. De gikk rundt i fyllskapens tilstand og slafset kebab over hele gulvet. Mange var eplekjekke og luestjelende. Vi så også et Bærumstryne med ferskenfarget trang bukse. Herregud! Det ble for mye. Det ble et voldsomt og indiskret skratt. Påfulgt av et utfordrende og interessert blikk fra Ferskenbærumstrynet. Han trodde kanskje det var sjarmert ungpikefnising. Akk, nei.

På Familien er det god stemning. Det frister til mersmak. Vi møtte trivelige folk og hadde spas og moro. Folk vil bli kjent med deg her, og ikke bare for sjekking. All slags folk finnes her og nettopp derfor er det så trivelig. Sveinung Sundli sprader rundt som en stolt kamphane som om han eier stedet, men det gjør han da også. Så det må han få lov til. Det er bloggens vinner så langt. Dessverre kan vi ikke forskjellsbehandle noen utesteder og må dra på et annet og mindre fristende neste helg.
07.11.09